Stortingsvalg

I september hvert fjerde år velges det representanter til Stortinget. Neste stortingsvalg er 8. september 2025. 

Det er hver enkelt kommune og fylkeskommune sitt ansvar å gjennomføre valg, mens Valgdirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet har overordnet ansvar for valget. 

Som velger er det kommunen du i størst grad forholder deg til. Kommunen finner egnede valglokaler der du kan stemme, og har før dette sørget for at valgmedarbeiderne har fått opplæring, skaffet alt utstyr du ser i valglokalet, og fått på plass rutiner for hvordan din stemme skal telles og oppbevares trygt i hele valgprosessen. 

Stemmeperioden

Norge har en av verdens lengste stemmeperioder. Det er mulig å stemme i godt over to måneder – fra tidligstemmingen åpner 1. juli, gjennom forhåndsstemming fra 11. august, og til valgdagen 8. september. Litt over 100 kommuner pleier også å holde valglokalene åpne på søndagen, 7. september. 

Ved tidligstemming må du henvende deg direkte til kommunen du ønsker å stemme i, og avtale tidspunkt og sted for stemmingen. Dette er fordi tidligstemming hovedsakelig er rettet mot velgere som ikke har mulighet til å stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden. 

Forhåndsstemmingen starter 11. august, og du kan fra dette tidspunktet finne et valglokale i nærheten av deg på www.valglokaler.no. Siste mulighet for å forhåndsstemme er 5. september. 

Merk at det ikke er mulig å stemme lørdag 6. september. Er du student eller bor et annet sted enn der du er folkeregistrert som bosatt, må du huske å forhåndsstemme innen 5. september. 

Valgdagen er mandag 8. september. Kommunene kan selv velge å holde åpent søndag 7. september. På valgdagen(e) må du stemme i kommunen du er folkeregistrert som bosatt i.  

Stemme fra utlandet

Det er også mulig å forhåndsstemme fra utlandet. Fra og med 1. juli frem til og med 29. august kan velgere som bor eller oppholder seg i utlandet forhåndsstemme på norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Velgere i utlandet som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan brevstemme. 

Stemme hjemme eller på institusjon

Velgere som er syke eller uføre kan søke om å stemme hjemme eller der de oppholder seg. Ønsker en velger å stemme hjemme må de søke kommunen om dette innen klokken 12.00 torsdag før valgdagen, som i år er 4. september. 

Beboere og pasienter på helse- og omsorgsinstitusjoner, eller innsatte i fengsler, kan forhåndsstemme der. 

Hvem har stemmerett?

I Norge er det allmenn stemmerett, men du må likevel oppfylle visse krav. Du må være en norsk statsborger, ha fylt 18 år innen utgangen av 2025, og ha vært registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge.  

Oppfyller du kravene nevnt over, blir du med i manntallet. På fagspråket kaller vi alle med stemmerett i Norge for stemmeberettigede. 

Manntall – oversikten over alle med stemmerett

Alle som har stemmerett blir oppført i manntallet. Det er manntallet som kommunene gjør oppslag i når du går for å stemme, og som sørger for at det ikke er mulig å få avlagt mer enn én stemme. 

30. juni er en viktig dato for manntallet. Da tar vi bostedsadressen til alle stemmeberettigede, og legger den til grunn for valget. Melder du flytting etter 30. juni, kommer du til å ha stemmerett i den kommunen du bodde 30. juni – ikke i din nye kommune. 

Dersom du får stemmerett i perioden mellom 30. juni og valgdagen, for eksempel fordi du får norsk statsborgerskap, blir du oppført i manntallet der du er folkeregistrert som bosatt. Blir du 18 år i løpet av 2025, har vi allerede tatt høyde for dette og tatt deg med i manntallet. 

Det er Valgdirektoratet som har ansvar for å utarbeide manntallet til hvert valg. Direktoratet videreformidler manntallet til kommunene, som bruker dette når du som velger kommer for å stemme. 

Krav om legitimasjon når du stemmer

For at de som tar imot stemmen din skal kunne søke deg opp i manntallet, trenger kommunens stemmemottakere  å vite hvem du er. Det er et krav at velgere må vise legitimasjon når de stemmer. Hvis du glemmer legitimasjonen, er eneste mulighet for å få stemt at stemmemottakeren kjenner deg. Gjør hen ikke det, så blir du bedt om å hente legitimasjon. 

Det er tre allment godkjente former for legitimasjon som alle kommuner skal godkjenne: pass, nasjonalt ID-kort, eller førerkort (også digitalt). 

Kravet til legitimasjon er at det inneholder navn, fødselsdato og ansiktsbilde. Stemmemottakeren må kunne gjenkjenne deg på bildet, og være sikker på at du som velger er den du utgir deg for å være. I vurderingen til stemmemottakeren vil hen også legge vekt på om legitimasjonen kan regnes som offisiell. Stemmemottakeren kan dermed godkjenne andre former for legitimasjon enn de som er nevnt over, men det blir en skjønnsmessig vurdering fra stemmemottakers side. 

Det er ikke er krav om at legitimasjonen du bruker er gyldig. Også legitimasjon som har gått ut på dato kan brukes, så lenge legitimasjonen overholder kravene nevnte i forrige avsnitt. 

Kommunene skal ha universelt utformede valglokaler

Det er sentralt for demokratiet å sikre at alle kan stemme uavhengig av funksjonsevne. Valglokaler som kommunene bruker til stemming skal være universelt utformede. Det innebærer at du som velger, uavhengig av dine forutsetninger, både skal kunne ta deg inn i lokalet og bevege deg rundt i lokalet uten hjelp fra andre. 

Kommunene må følge likestillings- og diskrimineringsloven, men det kan være behov for at kommunen må gjøre unntak slik at stemmingen legges til lokaler som velgerne ikke kan ta seg inn i uten hjelp. Dette må være på grunn av særlige grunner – som at det ikke finnes andre egnede lokaler i kommunen eller at det er uforholdsmessig dyrt å finne et universelt utformet lokale. Hensynet til likeverdighet og valgfrihet for den enkelte velgeren taler for å bruke lokaler hvor velgeren i minst mulig grad trenger hjelp til å komme seg inn. Unntaksbestemmelsen skal praktiseres strengt av kommunene, og terskelen for å ta den i bruk skal være høy.  

Rett til hjelper inne i avlukket

Velgere som ikke kan stemme alene på grunn av funksjonsnedsettelse, har rett til å få hjelp av en person velgeren selv peker ut. Hjelperen kan være en valgmedarbeider eller andre personer til stede i valglokalet. Eventuell hjelper har taushetsplikt dersom hjelperen får kjennskap til hva velgeren stemmer, og er noe en valgmedarbeider skal gjøre hjelperen oppmerksom på. 

Partiene på stemmeseddelen

For å kunne stille til valg, må alle partier eller grupper levere listeforslag til fylkeskommunene innen 31. mars kl. 12. Etter at fylkeskommunen har kontrollert listeforslagene mot en rekke krav, skal distriktsvalgstyret ta stilling til listeforslagene gjennom å enten godkjenne eller forkaste de. Distriktsvalgstyrene har frist 2. juni for å ta stilling til listeforslagene. Listeforslagene som godkjennes kalles videre valglister, og det er disse listene som danner grunnlaget for stemmesedlene.  

Listeforslag er en rangert oversikt over kandidater som stiller til valg i valgdistriktet for et parti eller en gruppe. Det er kun personer som er oppført på en valgliste som kan få plass på Stortinget.  

Stemmeprosessen 

I Norge er det hemmelig valg. Hemmelig valg innebærer at det kun er du som skal vite hva du har stemt. Når du går for å stemme, skal du derfor få mulighet til å gjøre ditt valg i enerom og usett. Når du først kommer til valglokalet, blir du møtt av en valgmedarbeider, som viser deg til valgavlukket og sørger for at gardinen bak deg trekkes for. 

Foran deg har du hyller som inneholder alle partiene som stiller til valg i valgdistriktet. Hvis du ikke ser partiet du vil stemme på, er det også en stemmeseddel med alle de registrerte politiske partiene som ved forrige valg oppnådde en viss oppslutning. Her kan du sette et kryss ved det partiet du ønsker å stemme på, eller skrive inn navnet på et annet parti eller gruppe. Du kan også velge en blank stemmeseddel. 

Velg stemmeseddelen du ønsker og deretter brett den med stempelfeltet ut. Det er også veiledning på stemmeseddelen som viser hvilken side som skal være brettet inn. 

Etter du har valgt stemmeseddel, går du videre til valgurnen. Der må du vise legitimasjon til valgmedarbeiderne, og vente til de har funnet deg i manntallet og krysset deg av. Du får deretter beskjed om å legge stemmeseddelen på bordet. Valgmedarbeideren stempler stemmeseddelen, og åpner urnen. Legg deretter stemmeseddelen i urnen. 

1. Gå inn i valgavlukket og lukk gardinen bak deg. 
2. Gjør ditt valg av stemmeseddel og brett denne med stempelfeltet ut. 
3. Gå til bordet ved urnen og vis legitimasjon. 
4. Valgmedarbeideren stempler stemmeseddelen. 
5. Legg stemmeseddelen i urnen. 

Unntak fra hovedregelen ved stemming 

Det kan hende at velgere må stemme på en måte som er annerledes enn den ordinære som er beskrevet over. Slike situasjoner handler som regel om at velgeren må avgi stemme i konvolutt. Årsaker til at en stemme må avgis i konvolutt er: 

• Velgeren forhåndsstemmer i en annen kommune enn der hen står i manntallet, 
• velgeren forhåndsstemmer fra utlandet, 
• valgmedarbeideren finner ikke personen i manntallet, 
• kommunen har valgt å bruke manntall på papir på valgdagen, og velgeren møter opp i en annen krets enn der hen står i manntallet, 
• det har oppstått en beredskapssituasjon som gjør at valglokalet har mistet tilgang til det elektroniske manntallet. 

Stemming i konvolutt gjøres etter følgende fremgangsmåte: 

1. Gå inn i valgavlukket og lukk gardinen bak deg. 
2. Velg stemmeseddel og brett denne med stempelfeltet ut. 
3. Gå til bordet ved urnen og vis legitimasjon. 
   Valgmedarbeideren bruker legitimasjonen til å fylle ut et informasjonskort – dette brukes senere til å finne deg i manntallet og bekrefte stemmeretten. 
4. Valgmedarbeideren stempler stemmeseddelen. 
5. Du får utdelt en brun stemmeseddelkonvolutt. 
   Legg den brettede stemmeseddelen i den brune konvolutten, og lim igjen. 
6. Gi den brune konvolutten til valgmedarbeideren. 
   Valgmedarbeideren legger konvolutten i en omslagskonvolutt sammen med informasjonskortet med dine opplysninger, og limer igjen. 
7. Du får omslagskonvolutten med stemmeseddeln, og legger denne selv i urnen. 

Alle stemmer som blir tatt imot i konvolutt, blir sett på senere. Konvolutten transporteres sentralt til kommunen der velgeren oppgir å ha stemmerett. Dersom velgeren har stemmerett, og ikke har stemt tidligere, blir stemmen godkjent og senere tatt med i opptellingen. 

Det er to valgmedarbeidere som tar stilling til om de ulike stemmene i konvolutt må godkjennes eller ikke kan godkjennes (forkastes). Konvolutter som godkjennes blir åpnet stegvis for å ivareta hemmelig valg. Det samme hensynet til hemmelig valg gjør at konvolutter som forkastes forblir uåpnet og senere kastet på en betryggende måte. 

Den stegvise åpningen går ut på å: 

1. Åpne den ytterste omslagskonvolutten. 
2. Skille informasjonskortet med velgers informasjon fra den brune stemmeseddelkonvolutten med stemmeseddelen, og legge disse i hver sin bunke. 
3. Annet personell åpner deretter de brune konvoluttene. 
   At andre personer åpner de brune konvoluttene er nødvendig hvis åpningen foregår i samme prosess (samme sted og tid) som steg 1-2. Hvis det foregår senere, for eksempel etter å ha samlet konvolutter gjennom stemmeperioden, er det ikke nødvendig. 
4. Skille stemmeseddelen fra den brune konvolutten. 

Etter denne prosessen sitter kommunen igjen med stemmesedler som tas med i opptellingen. 

Det er alltid noen ansvarlige i valglokalet

Dersom noe skulle skje, som ordensforstyrrelser i lokalet, tvil om legitimasjon, eller tvil om velgers rett til assistanse ved stemming, er det en leder og nestleder som har myndighet og ansvar til å håndtere situasjonen. Leder og nestleder har det overordnede ansvaret for hva som skjer i valglokalet så lenge det er åpent for stemming. På valgdagen har lederen i tillegg ansvaret for å telle stemmene som er mottatt i valglokalet, og at det føres protokoll fra opptellingen. 

I utgangspunktet kan hvem som helst utføre arbeid som valgmedarbeider i valggjennomføringen. Det er visse unntak for kandidater som stiller til valg i det aktuelle valgdistriktet. Kandidater kan ikke utføre arbeidsoppgaver som valgmedarbeider i valglokalene, og kan ikke delta på opptellingen av stemmer. Utover dette er det få begrensninger på hvem som kan være valgmedarbeidere – heller ikke alder eller at vedkommende bor i kommunen. Det kan imidlertid være lokale retningslinjer i den enkelte kommune som legger begrensninger. 

Rollen som leder og nestleder i et valglokale stiller særlige krav til personlig egnethet, og innebærer et stort ansvar for at stemmingen i et valglokale til enhver tid foregår i rolige og ordnede former, og at alle velgere får en god opplevelse når de avgir sin stemme. 

Slik telles stemmene 

Ved valg i Norge telles stemmesedlene en rekke ganger, slik at vi kan være sikre på at resultatet fra hvert valglokale, hver kommune, og hvert valgdistrikt er det korrekte resultatet. Når det er stortingsvalg telles sedlene tre ganger: to ganger av kommunene og én gang av fylkeskommunen. 

Kommunene teller alle stemmesedler to ganger - én gang ute i valglokalene på valgdagen og én gang sentralt i kommunen. I tillegg telles forhåndsstemmer og stemmer avgitt i konvolutt, to ganger sentralt i kommunen. Den første opptellingen av stemmesedler skal alltid foregå for hånd - det er heller ikke lov å bruke tellemaskiner. Det er først ved den andre opptellingen at kommunen kan velge å telle sedlene maskinelt. I så fall skal programvare fra Valgdirektoratet benyttes. Det er imidlertid ikke sånn at kommunen må telle alt maskinelt hvis de har bestemt det – de kan velge å også telle hele eller deler av den andre opptellingen manuelt. 

Opptellingen begynnerallerede søndagen før valgdagen. I 2025 er det søndag 7. september. Da kan kommunene telle alle forhåndsstemmene de har fått – noe som gjør at de kan bli ferdige med store deler av opptellingen før valglokalene stenger på valgdagen. 

På valgdagen har velgere stemt i valglokaler gjennom hele dagen, men det er først etter det enkelte valglokalet stenger at de har lov til å begynne opptellingen. I de fleste tilfeller er dette kl. 21. Opptellingen begynner ved at valgmedarbeiderne først sorterer og klargjør stemmene, deretter teller de over antallet stemmer. Hvis noen stemmer har blitt mottatt i konvolutt, eller noen stemmesedler ikke kan godkjennes, blir disse sendt sentralt i kommunen og tatt stilling til separat. 

Klargjøring til opptelling foregår ved at minst to valgmedarbeidere: 

1. Tømmer urnenes innhold. 
2. Sorterer innholdet i stemmesedler og ev. konvolutter. 
   Konvoluttene legges for seg. 
3. Sorterer stemmesedlene per parti, blanke, og ev. sedler som ikke kan godkjennes. 
   Sedler som ikke kan godkjennes legges for seg. 
4. Stemmesedlene som er per parti og blanke fordeles på bunker med et visst antall som kommunen har bestemt. 

Selve opptellingen foregår ved at minst to valgmedarbeidere: 

1. Kontrollerer bunkene fra pkt. 4 over for  at antallet i hver bunke stemmer. 
2. Summerer bunkene per parti. 
3. Resultatet av summeringen føres i det elektroniske systemet. 

I noen særtilfeller er det ikke nok personer i manntallet til det enkelte valglokalet (stemmekrets) til at stemmesedlene kan telles for seg. Det må være over 100 manntallsførte for at stemmene kan telles i lokalet. Hvis det er under 100 manntallsførte, så blir stemmene fraktet sentralt i kommunen for å telles to ganger der. Det samme gjelder ved forhåndsstemming dersom det mottas under 60 stemmer. Disse kravene er med for å ivareta prinsippet om hemmelig valg. 

Stemmer som ikke kan godkjennes 

Når vi snakker om stemmer som ikke kan godkjennes er det hovedsakelig snakk om to ulike ting: stemmer avgitt i konvolutt og stemmesedlene i seg selv. Det er ulike krav til godkjenning i de to tilfellene.  

Stemmer i konvolutt består av selve omslagskonvolutten, informasjonskort med informasjon om velgeren, og en brun stemmeseddelkonvolutt med stemmeseddelen. For å kunne godkjenne en slik stemme må hovedsakelige følgende krav være oppfylt: 

• Velgeren er manntallsført i kommunen. 
• Det kan fastslås hvem velgeren er. 
• Stemmen er levert et sted der velgerne kan stemme. 
• Det er ikke sannsynlighetsovervekt for at omslagskonvolutten er åpnet. 
• Velgeren har ikke tidligere fått godkjent en stemmegivning. 
• Stemmegivningen har kommet frem til kommunen mellom 1. juli (utenriks)/11. august (innenriks) og 9. september kl. 17. 

 Alle kravene må være oppfylt for at en stemme i konvolutt skal kunne godkjennes. Dersom ett av kravene ikke er oppfylt, skal stemmen forkastes. For eksempel skal en konvolutt forkastes dersom velgeren har stemt før - noe som kan skje hvis velgeren først har måttet stemme i konvolutt og deretter reist til hjemkommunen sin og stemt. 

Kravet om at stemmen må være levert et sted der velgerne kan stemme, gjelder ikke dersom velgeren forhåndsstemmer utenriks ved å brevstemme. 

Valgmedarbeidere skal i forkant av opptellingen av stemmesedlene klargjøre for telling. Under klargjøringen ser valgmedarbeiderne på om den enkelte stemmeseddel oppfyller kravene til godkjenning. Kravene er at stemmeseddelen: 

• Har offentlig stempel. 
• Det fremgår hvilket valg den gjelder. 
• Det fremgår hvilket parti eller hvilken gruppe velgeren har stemt på. 
• Partiet eller gruppen stiller liste i valgdistriktet. 

Her må også alle kravene være oppfylt for at en stemme i konvolutt skal kunne godkjennes. Det er kun blanke stemmesedler som ikke må oppfylle samtlige krav, da det fra en blank stemmeseddel ikke vil fremgå hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på. 

Valgoppgjør og beregning av distriktsmandater 

Det skal velges 169 representanter til Stortinget, hvorav 150 av disse er distriktsmandater som er fordelt på valgdistriktene, og 19 utjevningsmandater – ett per valgdistrikt. Fylkeskommunen/distriktsvalgstyret står for valgoppgjøret. I valgoppgjøret kåres distriktsmandatene fra valgdistriktet. 

Før hvert stortingsvalg bestemmes det hvor mange mandater som skal velges fra hvert valgdistrikt. Dette beregnes ut fra areal og innbyggertall, men hvert distrikt skal ha minst fire mandater, inkludert utjevningsmandater. Beregningen gjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Antall mandater fra hvert valgdistrikt – stortingsvalget 2025: 

Valgdistrikt	Antall mandater
Akershus	20
Aust-Agder	4
Buskerud	8
Finnmark Finnmàrku	4
Hedmark	7
Hordaland	16
Møre og Romsdal	8
Nord-Trøndelag	5
Nordland	9
Oppland	6
Oslo	20
Rogaland	14
Sogn og Fjordane	4
Sør-Trøndelag	10
Telemark	6
Troms Romsa	6
Vest-Agder	6
Vestfold	7
Østfold	9

 

Valgoppgjøret gjennomføres med en modifisert versjon av St. Lagües metode med første delingstall som 1,4. 

I praksis beregnes distriktsmandatene ved at stemmene for hvert parti summeres innad i valgdistriktet. Deretter deles stemmetallene på 1,4 – 3 – 5 – 7 og videre, helt til antallet mandater hver liste skal ha er tildelt. Til slutt har hvert parti et antall kvotienter. 

Tabell 1: Eksempel med fire mandater. Mandat 1, 2, 3 og 4. * innebærer at partiet fikk mandat. 

DELINGSTALL:		1,4	3	5	7
PARTIER	STEMMETALL
PARTI A	150 000	107 142,9*	50 000,0*	30 000,0	21 428,6
PARTI B	100 000	71 428,6*	33 333,3	20 000,0	14 285,7
PARTI C	50 000	35 714,3*	16 666,7	10 000,0	7 142,9
PARTI D	10 000	7 142,9	3333,3	2000,0	1 428

 

Det første mandatet går til partiet eller listen med høyest kvotient. Det andre mandatet går til partiet eller listen med nest høyest kvotient. Dette fortsetter til alle distriktsmandatene er fordelt. Hvis to partier eller lister har samme kvotient, får den med flest stemmer mandatet. Hvis de også har like mange stemmer, trekkes det lodd om hvem som får mandatet.  

Når distriktsmandatene er fordelt og det er klart hvor mange mandater hvert parti får, skal de valgte representantene kåres i den rekkefølgen de står oppført på valglisten. Dette gjøres formelt av distriktsvalgstyrene. 

Fordeling av utjevningsmandater 

Valgdirektoratet sørger for beregningen av utjevningsmandater. Beregningen av utjevningsmandater gjøres ved å se på hele Norge som ett valgdistrikt. Bare registrerte partier som stiller i alle valgdistrikt og som får minst fire prosent av stemmene, kan få utjevningsmandater. Grensen på fire prosent omtales ofte som sperregrensen. 

Når det skal avgjøres hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha, skjer dette gjennom flere beregninger. 

Først beregnes det hvor mange utjevningsmandater hvert parti som kom over sperregrensen skal ha. Dette gjøres ved å fordele alle de 169 mandatene på nytt, men med hele landet som én valgkrets. Fordelingen skjer igjen med Sainte-Laguë med 1,4 som delingstall. 

Antallet mandater partiene får i denne nye fordelingen, sammenlignes med antallet distriktsmandater de allerede har fått. Forskjellen mellom disse to tallene utgjøres antallet utjevningsmandater partiet skal ha. Hvis ett eller flere partier allerede har flere mandater enn den nye fordelingen viser, gjøres beregningen på nytt uten dette eller disse partiene. 

Neste steg er å avgjøre i hvilket valgdistrikt partiene skal få utjevningsmandatene sine. Dette gjøres ved å beregne en faktor for valgdistriktet, som er antallet gyldige stemmer i distriktet delt på antallet distriktsmandater. For eksempel: hvis det er gitt 100 000 stemmer i valgdistriktet og valgt ti distriktsmandater, blir faktoren 100 000 / 10 = 10 000. 

Deretter brukes antallet stemmer partiene har i valgdistriktet til å avgjøre hvor utjevningsmandatene skal plasseres. Hvis partiet ikke har vunnet noen distriktsmandater, brukes antallet stemmer som det er. Hvis partiet har fått distriktsmandater, skal antallet stemmer divideres med en kvotient som tilsvarer (antallet distriktsmandater x 2) + 1. 

Hele prosessen dokumenteres 

All opptelling dokumenteres i protokoller. Hvordan valget har blitt gjennomført i den enkelte kommune og fylkeskommune dokumenteres i protokoller fra valglokalene, valgstyrets protokoll og distriktsvalgstyrets protokoll. Utover selve opptellingene fremgår det også av protokollene om det har vært hendelser i forbindelse med stemmegivning eller andre forhold som har, eller ikke har hatt, påvirkning på valggjennomføringen. Protokollene signeres av valgstyret i kommunen og distriktsvalgstyret i fylkeskommunen, og er deres bekreftelse på godkjenningen av valget. 

Protokollene fra de ulike valgstyrene ligger tilgjengelig på www.valgresultat.no. 

Valg og forhold til straffeloven 

Straffeloven omtaler enkelte forhold til valg i straffeloven §§ 151 til 154. Det er blant annet ikke lov med stemmekjøp eller utilbørlig stemmepåvirking, stemmesalg, uberettiget valgdeltakelse, eller påvirkning av valgresultatet. 

Sametingsvalget gjennomføres samtidig som stortingsvalget 

Sametingsvalget avholdes samtidig med stortingsvalget. Lurer du på hvordan sametingsvalg fungerer? Du finner informasjon på sametinget.no.